Høsten 2012 leverte jeg manuset til den fjortende og siste bygdeboka mi og blei pensjonist, 73 år gammel, fortsatt noenlunde intakt over snippen – og med tastaturabstinens. Røsslyngtid var lenger unna bok enn noen gang, likefullt begynte jeg å spinne videre på ei av forutsetningene for den historia – at deler av Nordkalotten var lagt ut til energiproduksjon.
Ei slik handling måtte nødvendigvis innebære etnisk rensing av området, ei svært alvorlig sak, men også med rike muligheter for satire. Ideene strømma på …
Røsslyngtid avslutta med et enormt datakræsj (Marfus osv.) som sikkert hadde endra samfunnet, dermed kunne jeg legge inn noen nye forutsetninger:
- Sett at
- – ti år er gått siden hendingene i Røsslyngtid
- – Norge er blitt en del av en skandinavisk union (EuroNord)
- – unionen er et konsern og styres av en direksjon (KonDir)
- – alle samfunnstjenester er privatisert, blant dem politiet (AllSafe)
- samt at
- – ikke-fornybar energi stort sett er forlatt som drivstoff
- – båter drives med damp og kjøretøyer med elektrisitet
- – det meste av Nordkalotten brukes til energiproduksjon
- og dessuten at
- – andre deler av Europa har for lite og for dyr energi
- – forholdet mellom dem som har og dem som ikke har aldri er godt
- – folk stort sett er som før på godt og vondt
- hva så?
- Da vil denne prognosen kanskje ikke være så heilt umulig etter hvert.
—
Det var bakteppet, så gjelder det å lage et plott og bemanne scenen!
Goavkejohka – Kokelv
borgosblog 