Nesten to år siden forrige post, unnskyldninga først: Jeg har skrevet et stykke faglitteratur på rundt 540 sider i mellomtida. Mer om hva og hvordan i seinere poster.
Arbeidet med en serie bygdebøker av typen ”gård & slekt” (Øksnes, Andøy og Sortland) fram til 2012 skaffa meg svært mye stoff om samisk historie i området, mellom permer og på harddisker. Midtveis i dette arbeidet spurte Erik Bugge i Vesterålen kulturutvalg: ”Kan du skrive ei samisk historie for Vesterålen?” Resultatet blei et hefte på førti sider, utgitt i 1999.
Bygdebøkene omfatter både norsk og samisk historie. I tillegg holdt jeg en rekke foredrag om den samiske delen, med tre spørsmål som ramme: 1) Hvor kom de fra? (aner ikke, jeg er ikke arkeolog), deretter 2) Hva gjorde de her? (40 minutter blablablabla ….), og til slutt 3) Hvor blei de av? (de er her ennå). Erik Bugge valgte det siste svaret som tittel.
Bildekunstneren Helle Storvik er blant dem som via bygdebøkene og ”De er her ennå” oppdaga sine samiske røtter. Hun stilte flere spørsmål: ”Hva betyr det i praksis? Er vi her ennå? Som samer? Uten språket. Uten kofta. Uten tradisjoner?” Sammen med Rune Johansen, Mari Boine og Aslaug Krokann Berg reiste hun rundt i Vesterålen, snakka med folk og holdt konserter. Gruppa skapte deretter kunstprosjektet ”Er vi her ennå?”, som turnerte 2012 til 2015 fra Oslo til Karasjok.
Økt interesse for det samiske i regionen førte til stadige foredrag og mer graving i kildene. Vel så viktig blei et samarbeid med arkeologer i arbeidet med å saumfare et stort veiprosjekt, ”Hålogalandsveien”, i 2015. Så langt hadde jeg stort sett studert Vesterålen og sjøsamene der, nå innså jeg det blei for snevert grunnlag. Mine tidligere arbeider måtte revideres.
Nye timer ved tastaturet …
borgosblog 