Mange sorter samer, eller – ?

Kildene fra 1600- og 1700-tallet deler samene inn i en rekke kateorier: Finner, lapper, sjøfinner, bufinner, fjordfinner, finnlapper, sjølapper, fjell-lapper, østlapper, svensklapper, skoglapper, elvelapper, bolapper, bygdelapper, tiggerlapper og mange flere. Endinga finn har norsk opphav, lapp er opprinnelig svensk, den blei også brukt i Norge.

Kategoriene bygger på bosted og næring, formålet er skattlegging, det viser regnskapene til Senja fogderi tydelig. Her er noen sitater fra protokollen for Kvæfjord tingsted:

1727: Paa Sommer Tinget som holdtes her d. 1 Julij blef inden Retten, Allmuen saavel som tilstædeværende Finner tilspurt, hvem her dette Aar opholder sig af Fieldfinner eller Søefinner som iche har Jorder, hvilche til Schatt eller den sædvanlige Maade kand blive anført.

1732: Joen Christensen find har Huus paa Allmending og bliver derfor anseet til Schatt.

1735: Flere Finner visste ingen af at sige her i Tingsteedet dette Aar at opholde sig, undtagen de som i Huusmands Mandtallet blev tilført for Huusmands Skatt som boer paa Almendinger og der udi blev forklaret.

segl

Inndelinga av samene var først og fremst et hjelpemiddel for den norske forvaltninga. Kategoriene forteller antakelig lite om den samiske kulturen på den tida. Kildene er i tillegg ufullstendige, fogd Andreas Tønder sier dette om noen av årsakene:

Disse fieldfinner haver indfundet sig indeværende Aar, og haver betalt ovenindførte Skatter, hvorom jeg underdanigst vil formode at staae til Troende, saa som jeg ingen anden Beviis om dem kand forskaffe til at belegge mit Regnskab, efterdi de ej søger Ting, ei heller opholder sig ved Søesiden uden dend korte Stund første Sommers Tid, saa at om enskiøndt der kunde være fleere af dem, er det mig ubekiendt, og for mig umueligt  dem at opsøge, naar de icke vil self indfinde sig, dette saaledes at være i Sandhed bekræftes med egen Hand. 31 December 1717. Tønder.

fogd

Seinere blei ei enklere inndeling vanlig: Fjellsamer, markesamer, sjøsamer. Tilholdsstedet har gitt navn til kategoriene: Fjell, markebygder, kyst. Her er inndelinga framstilt med en enkel modell:

samer1

Kildene fra 1700-tallet viser imidlertid at levemåten til de tre gruppene overlapper: Både fjellsamer, markesamer og sjøsamer driver fiske i sjø, tamrein finnes hos alle, smedarbeid drives fra fjell til kyst, og så videre. Overlappinga må på plass i modellen:

samer2

Skattelister, manntall og kirkebøker viser at mobiliteten er stor, både innad i gruppene og mellom dem. Flyttingene kan være både sesongmessige og varige, på 1700-tallet større fra øst mot vest enn andre veien. Her er modellen med antyda flyttemønstre:

samer3

Så nær kontakt mellom de tre gruppene førte til mange ekteskap på tvers av kategoriene, det viser kirkebøkene. Slike allianser smelta sammen kompetansen fra to kategorier i ett hushold. I denne utgaven av modellen symboliserer hjerter disse ekteskapene:

samer4

Med overlappinger, flyttinger og ekteskapsband på plass viser modellen et variert, dynamisk og kompetent samisk samfunn med stor geografisk utstrekning, fra fjellet i øst til fjæra i vest.

samer5

Modellen forenkler sjølsagt. Den er ikke meint som en beskrivelse av det samiske samfunnet, men som et vindu til kildene. De tre kategoriene er konklusjoner, faren for ringslutninger av typen ”sjøsamer er sjøsamer fordi de er sjøsamer” er til stede hvis man starter med dem. Det beste utgangspunktet for kildegranskinga bør være: Alle er samer.

Forfatter: borgosblog

Retired historian

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s