Fra idé til bok

Våren 2018 gjorde jeg opp status. På pluss-sida: Stadige bønner om nye foredrag og artikler. På minussida: Dårligere syn, plagsom hørselskade, rustne stemmeband – og åtti år  neste sommer. Sluttbalansen blei negativ: Tid å sette strek. Men noe må fullføres mens fingrene ennå trives på tastaturet.

Databasene som er grunnlag for bygdebøkene mine (Øksnes, Sortland og Andøy) er slått sammen med basene for Bø og Hadsel til et prosjekt med publisering på internett som mål. Jeg har imidlertid en database til, for den delen av befolkninga som har samiske røtter. Denne basen omfatter nå heile regionen vest for Tjeldsundet.

ringpermer

Det står mange permer i hyllene mine med arkivstoff om de regionale samene, men våren 2018 hadde jeg ikke ennå noe prosjekt å bruke dette til. Idéen kom snart: Ei bok, ei bygdebok med bare samer!

Problemet mitt: Jeg har aldri vært ansatt ved en institusjon med forskingsbudsjett. Bygdebøkene skreiv jeg på oppdrag fra kommunene, de betalte gildet. Nå er jeg pensjonist, nok sagt om det. Men jeg har over tjue år vært medlem av NFFO, der har jeg tidligere fått reisestipend (tur til seminarer, stats- og riksarkiv) og honnørstipend (noe med alder å gjøre …).

Våren 2018 søkte jeg et prosjektstipend på tre månedsverk, med dette som grunngiing nummer 1:

Det har tidligere ikke vært laga ei framstilling av den samiske historia i regionen som heilhet. En årsak kan være at den er splitta i ti kommuner fordelt på to fylker, men kanskje like mye at den har vært regna som et perifert samisk område. Prosjektet vil prøve å få fram et mer heilhetlig bilde av fragmentene, uten forstyrrende administrative grenser.

region-tot

       De viktigste formålene med boka var:

– vise at samene og samisk kultur er en viktig del av historia i regionen,
– knytte fortid og nåtid sammen ved å følge slekter og bruke kjente personer som ”knagger” for sentrale temaer,
– gi leserne et grunnlag for videre gransking av egen slekt og samisk historie

       Prosjektet måtte ha et navn. Det blei ”Samer ved storhavet”, av to grunner: 1) Øyene vest for Tjeldsundet danner tilsammen ei halvøy som stikker ti mil ut i storhavet (øyene er i sum nesten like store som Østfold fylke). Og 2) samene har alltid utnytta ressursene i havet, mange som høvedsmenn eller notbaser.

Fjellgårdene pano
Utsikt fra fjellgårdene på Andøya mot storhavet i vest.

Konkurransen om prosjektstipendene er stor – jeg fikk avslag. Ved neste utlysing søkte jeg om to månedsverk, det gjorde kanskje utslaget, jeg fikk i hvert fall ja i julegave og satte i gang. Målsetting: Manus ferdig til sommeren.

Boka måtte illustreres. Bilderedaktøren leita på museer og i arkiver, der finnes det sjølsagt ikke bilder av samer fra før 1820 og deres materielle verden. Men landskapene de levde i og brukte, er langt på vei de samme i dag, så jeg kjørte rundt i regionen med kamera og kikkert.

Sørvikmarka-pano
Sørvikmarka på Hinnøya.

Etter sju hektiske måneder sendte jeg et ferdig manus til Orkana forlag først i september 2019. Samtidig gikk søknader om tilskott til kommuner og fylkeskommuner – alle sa ja, og midt i februar kom boka, få uker før coronaviruset skapte kaos overalt.

Samer ved storhavet_cover_170x240

Lanseringa skjedde 18. februar 2020 i Gullesfjorden på Hinnøya, det viktigste kjerneområdet for den gamle samiske bosetninga i regionen. Der bodde blant andre Ole Paulsen (ca. 1560–1624). Fire hundre år og tolv-fjorten generasjoner etter hans tid hedra vi Ole ved å samle 25 dokumenterte etterkommerne til en uhøytidelig parade for å knytte fortid og nåtid sammen.

OP-paraden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s