Just Qvigstad og besøket på Holmstad

I 1889 kom språkforskeren Just Qvigstad (1853–1957) til Vesterålen på leiting etter folk som snakka samisk. Vi veit ikke hvem som henviste han til Ole Johan og Gjertrud, men det var et godt råd. Besøket må ha vart mange dager, Qvigstad forlot Holmstad med et omfattende materiale.

ole-johan kristensen
Ole Johan – Qvigstad – Gjertrud. Tegning: Atle Paulsen

      Qvigstad oppgir som kilde ”Ole Kristensen”, men nevner ikke Gjertrud, kona til Ole. Atle Paulsen, illustratøren av bygdeboka, gir henne plass i bildet, der hører hun avgjort heime. De to ektefellene kom fra hver sin del av regionen, kanskje snakka de ikke heilt samme dialekt, i hvert fall visste den ene om stedsnavn som den andre ikke kjente.

Utbyttet Qvigstad fikk med seg, kan deles i tre grupper:
– samiske ord og grammatikk,
– sagn og eventyr,
– samiske stedsnavn.

I tillegg gjorde Qvigstad notater som denne:
”Vesteraalen. Ole Johan Kristensen, Holmstad i Eidsfjord, f. 1830. Hans mormors far het Jo Amundsen og hadde baade kreaturer og rener; han var fra Kobbedal paa Andøy.”

Qvigstadbok
Permbilde av ordboka.

I 2018 publiserte forlaget Skániid girjie ”Just Qvigstads lappiske ordbok fra Kaldfjorden og Vesterålen” (ISBN 978-82-91973-68-5). Den inneholder også eventyr og sagn, henta fra samlingene til Qvigstad. Han oppgir Ole Johan som eneste kilde fra Vesterålen, men notater viser at han også brukte kilder fra Sigerfjorden og Gullesfjorden. Det var områder Gjertrud kjente godt fra oppveksten og gjennom farsslekta i Kvæfjorden.

Dette er både ei norsk-samisk og samisk-norsk ordbok, omfattende, men sjølsagt ikke fullstendig – det ville krevd flere år med intervjuer. Likevel, ordboka er en uvurderlig skatt for alle som vil lære mer om den samiske kulturen på øyene. Den er en solid grunnstein å bygge videre på.

Ole Johan og Gjertrud fortalte et eventyr og to sagn som Qvigstad skreiv ned og deretter oversatte til norsk. Eventyret heter ”Gutten frelser kongsdøtrene fra trollene”, det ene sagnet handler om en stállu (Stallo overvinnes i tvekamp), det andre om drap og hevn (Ole Andersen dreper sin fiende).

stallo (Alfhild Vekterli)
Stállu. Tegning: Alfhild Vekterli.

Stálluen er en ond og skummel figur som ofte steller i stand kaos og prøver på drap, som i dette sagnet. Poenget med valg av våpen er dette: Samen bruker sin egen rustkniv – sølvdolken ville vendt seg mot han sjøl.stallo-n

Samisk tekst:stallo-s       Historia om Ole Andersen kan godt bygge på virkelige hendinger, sjøl om kildene ikke nevner dem. Turer mellom Sverige og Vesterålen var vanlige blant samene, og Ole Andersen (Ánda Vul’le) var et ganske vanlig navn.

ole-n

Samisk tekst:  ole-s     Qvigstad samla stedsnavn fra heile regionen og brukte mange kilder. Navnene blei i 1938 trykt i ”De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker”. Der finnes et stort antall navn fra Tjeldsundet og utover til fjæresteinene i Bø.

Tre år etter besøket til Qvigstad fikk gårdparten til Ole Johan og Gjertrud navnet Olsborg. Folketellinga i 1900 kaller dem sjøleiere, det var de i praksis, men skjøtet blei ikke tinglyst i deres levetid. Ole Johan døde i 1910 og Gjertrud to år etter. Paret har stor etterslekt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s