Navnet
Det samiske navnet er sammensatt av guolli (fisk) og vuotna (fjord), altså på norsk Fiskfjorden. Det norske navnet på fjorden er antakelig bygd på det samiske. Det finnes forøvrig to «fiskfjorder» til på Hinnøya (Iinnasuolo), en på østsida og en på vestsida.
Fjorden nevnes i Trondenes jordebok fra ca. år 1200. Dersom navnet har samisk opphav, vitner det om svært gammel og viktig samisk bosetning i området.
Kart
Dette kartet viser bare den innerste delen av Gullesfjorden. Her var det ifølge kildene samisk bosetning fra slutten av 1500-tallet.
Sirklene markerer gårdene i denne delen av fjorden. Samiske navn i parentes.
15. Gambogen (Gámbohki)
16. Forøya
17. Langvassbukta
18. Bømarka
19. Våtvoll
20. Gullesfjordbotn (Gollevuonbahta)
21. Eidet (Áidi)
22. Moelva
23. Gullholm (Gollessuolo)
16 Forøya har ikke hatt samisk bosetning, så langt vi veit. 23 Gullholm var trolig en norsk gård opprinnelig, men fikk på 1600-tallet også samiske oppsittere.
De øvrige gårdene blei rydda og bosatt av samer. Gnr. 20, 21, og 22 var først husmannsplasser under 23 Gullholm. De blei egne gårder på 1700-tallet.
Ferdselsveiene
• Fra 15 Gámbohki går Gámbogvaggi mot nordvest til Sørfjorden (Orjjesvuotna), også det et område med samisk bosetning. Denne ferdselsveien fortsatte mot nord til Andøya.
• Fra 17 Langvassbukt går Langvassdalen vestover til Sigerfjorden, en av de viktigste øst/vest-forbindelsene til Vesterålen.
• Like innafor Våtvoll går Løbergsdalen vestover mot Djupfjorden og Blokken ved Sortlandssundet.
• Fra 20 Gollevuonbahta går viktige ferdselsveier i to retninger, mot sør til Øksfjorden (Ákšovuotna) gjennom Sørdalen (Luossavuomi/Otjjesvággi), og mot sørøst til Kanstadfjorden (Gánásvuotna) over Ovsttapáide.
• Fra 21 Áidi går Viesttapáide sørover til Gánásvuotna.
I tillegg har sjølve fjorden alltid vært en viktig ferdselsvei.
Fjorden fra tre standplasser
Manntallet fra 1601
Ved hjelp av denne og andre kilder kan vi kartlegge den samiske bosetninga i indre delen av Gullesfjorden fra 1600 til 1640. Før 1620 skiller ikke kildene mellom bostedene, både leilendinger og husmenn står under overskrifta «Gullesfjordens finner». Etter 1620 blir det lettere å su hvor hvert par bor.
Våtvoll
Det samiske navnet på bosetninga langs vestsida av indre Gullesfjord er gått tapt. I dag er området delt mellom Langvassbukta, Bømarka og Våtvoll, delinga skjedde trolig midt på 1600-tallet.
Gullholm (Gollessuolo)
Gullholm fikk en samisk oppsitter utpå 1630-tallet. Seinere spredte den samiske bosetninga seg innover fjordsida til Moelva og Eidet.
Gambogen (Gámbohki)
Gambogen kan være blant de eldste samiske bosetningene i Gullesfjorden, med sterk kontakt over til de samiske områdene på ytre og nordlige delen av Hinnøya.
Austerfjorden (Mieluidvuotna)
Austerfjorden er en sidefjord til ytre Gullesfjord. Den blei bosatt av samer rundt 1690, kanskje tilflytta familier fra fastlandet, Fergeleiet Refsnes ligger ytterst i Austerfjorden, derfra går ferge over til Flesnes på vestsida av Gullesfjorden.
Busser
Hver morgen står busser klar i Harstad for å kjøre hurtigrutepassasjerer over Hinnøya (Iinnasuolo) til Sortland. Turen går gjennom gamle samiske områder, blant annet Gullesfjorden, og alle bussene har guider.
borgosblog 