Nuorrevuotna – Eidsfjorden

Kart

Fjorden regnes fra Frøskeland (opp til høyre) og utover til linja fra Guvåg til Skaga (nede til venstre). Før 1964 hørte heile Eidsfjorden til Hadsel kommune, da blei vestsida samt østsida ut til Straumfjorden overført til Sortland kommune.

Eidsfjorden2
Kartgrunnlag: Norges kartverk

Navn

Fjorden heter på samisk Nuorrevuotna; nuorri betyr sund og vuotna fjord. Navnet må skrive seg fra ei tid da fjorden endte i ett eller flere sund innerst – mot Skjerfjorden, Romsetfjorden eller Vikbotn. Landhevinga har tørrlagt sundene og erstatta dem med lave eid, som i sin tur førte til navnet Eidsfjorden.

Eidsfjord
Innerdelen av Eidsfjorden sett fra Frøskeland. Skjerfjordeidet (mot Skjerfjorden), Kavåseoidet (mot Romsetfjorden) og Vikeidet (mot vikbotn) starter alle fra Frøskeland.

Ferdselsveier

• Eidet mellom Olderfjorden til Ånnfjorden i Øksnes bandt sammen samiske bosetninger på begge sider, dessuten var det en lettvint vei for fiskere fra yttersida som skulle til Eidsfjorden på sildefiske, og for fiskere fra fiskefjorden som dreiv vinterfiske fra værene i Øksnes.

• Skjerfjordeidet mellom Bjønndalsfjorden og Skjerfjorden hadde samme funksjon som det forrige. Den første offentlige veien i Øksnes blei bygd over Skjerfjordeidet før 1890, for å lette transporten av båter over eidet. Tidligere blei båtene dratt over. Et vatn på Eidet heter fortsatt Dragarvatnet.

• Kasvåseidet over til Romsetfjorden blei brukt på samme måten som de to forrige (alle fjordene i Øksnes hadde samisk bosetning). Den andre offentlige veien i Øksnes blei bygd over Kavåseidet.

Kavåseidet
Kavåseidet mot Eidsfjorden. Fjellene i bakgrunnen ligger på andre sida av fjorden.

• Ferdselsveien mellom Frøskeland og innerste delen av Steinlandsfjorden binder sammen gamle samiske bosetninger, men blei for tungvint til å dra båter over. I dag går imidlertid hovedveien mellom Sortland og Øksnes over Frøskelandsfjellet.

• Vikeidet var den viktigste ferdselsveien mellom Eidsfjorden og Sortlandssundet, samt til områdene lenger øst, på Hinnøya. Veien som forbinder Sortland med Bø og Øksnes går over Vikeidet.

Pilatus-pano
Østenden av Vikeidet, sett fra toppen av steinblokka Pilatus. I bakgrunnen skimtes Sortlandssundet, og bak den fjell på Hinnøya.

• Holmstaddalen går fra Holmstad og over til Ånstad ved Sortlandssundet. I likhet med Skjeefjordeidet, Kavåseidet, Frøskelandsfjellet og Vikeidet er disse gamle samiske ferdselsveiene blitt traseer for viktige bilveieer.

• Fra Valfjorden gikk en gammel ferdselsvei gjennom Valfjordmarka, ei rute nor for Holandsknurren gikk over Bøkleiva til Bø i Sortland, og ei sørlig gjennom Risdalen til Rise, også i Sortland.

Sidefjordene

En rekke sidefjorder, boger og viker gir Eidsfjorden ei svært oppdelt kystlinje, og samtidig et vell av gode havner og boplasser. Funn av steinaldertufter viser at bosetninga ved fjorden er mange tusen år gammel.

Straumfjorden er todelt. Grensa mot Hadsel går inn Ytterfjorden.

Straumfjorden
Innerste delen av Straumfjorden sett mot nord. Profilen til fjellet Reka (Goivo) i bakgrunnen midt i bildet. Toppen til venstre er Bukkespelen mellom Olderfjorden og Ånnfjorden (i Øksnes).

Valfjorden (Válafierda)

Valfjorden har bosetning på begge sidene og innerst.

Oshaugen
Til venstre den innerste bosetninga på gården Valfjorden, i bakgrunnen gådden Oshaugen (Hodja), som blei rydda av samer på 1700-tallet. Bak Oshaugen ruver fjellet Holandsknurren.
Sildpollen
På andre sida av Valfjorden ligger Sildpollen, som på andre del av 1800-tallet var sentrum for et eventyrlig sildefiske, der mange tuden fiskere fra heile landet deltok..

Holmstad

Holmstad ligger ikke ved en sidefjord, men bukta ved utløpet av Holmstadelva har vært viktig. Elva danner grensa mellom Holmstad og Valfjorden, videre nordover vokste fram den ene store bosetninga i Eidsfjorden.

Holmstad skole
Utløpet av Holmstadelva. Bildet er tatt fra Valfjordsida og viser Holmstad skole.
Holmstad-nord
Norddelen av Holmstad sett fra kirka. På andre sida av fjorden ser vi Reka (Goivo) til venstre. I bakgrunnen midt i bildet skimtes fjell på Dyrøya i Øksnes over det lave Skjerfjordeidet.

Frøskeland (Froská)

Frøskeland er den andre store bosetninga i Eidsfjorden og det viktigste knutepunktet for veinettet. Grensa mot Holmstad går inn Grimsbogen.

Frøskeland
Førskeland sett over Grimsbogen. Lengst til høyre skaret over Frøskelandsfjellet, lengst til venstre det lave partiet rundt Kavåseidet. Vikeidet starter heilt til høyre i bildet.

Bjønndalsfjorden

Dette egentlig ikke en sidefjord, men ei forlenging av hovedfjorden. Sammen med Skjerfjorden deler den nesten Langøya i to – og gjorde det for noen hundre år siden.

Bjdalsfjorden
Utløpet mot Eidsfjorden utafor venstre bildekant, Skjerfjordeidet ligger til høyr. Midt i bildet toppen av Reka (Goivv). Både det samiske og det norske navnet betyr en trespade.

Grytting (Grivtega)

Grytting
Grytting (Grivtega) i forgrunnen, Håkabogen på Valsnes til venstre. I bakgrunnen skimtes Sortlandssundet over vikeidet til venstre, og bosetninga på Holmstad videre mot høyre.

Olderfjorden (Sulfierda)

Olderfjorden har ei norsk side, Solum, og ei samisk – Sølferstranda (av det samiske fjordnavnet, som betyr Øyfjorden).

Sølferstranda

Sølferstranda sett fra veien til Daljorda. Toppen til høyre er Bukkespelen, som danner grensa mot Øksnes. Den kvasse toppen midt i bildet er Pikstauren, der møtes grensene mellom Sortland, Øksnes og Bø.

Melfjorden (Mádafierda)

Melfjorden har hatt bosetning både innerst og ytterst. Den beste jorda lå inne i fjorden, den delen blei trolig rydda av samer.

Melfjorden
Indre Melfjorden med Pikstauren til venstre i bildet.

Hellfjorden

Dette er den lengste av sidefjordene til Eidsfjorden. Grensa mot Bø går inn fjorden.

Hellfjorden
Fjordbotnen i Hellfjorden. Bosetninga lå ytterst i fjorden, den innerste delen har vært brukt til reindrift.

Samer og nordmenn

Både samer og nordmenn har bodd i Eidsfjorden så langt bakover skriftlige kilder kan fortelle. Den samiske bosetninga har vært forholdsvis stabil, den norske svinga mer i takt med innsiget av fisk. Grafen nedenfor viser en topp rundt 1760 for begge gruppene, sikkert ei «sildetid». Veksten ut århundret skyldes godt fiske, men etter 1810 kommer katastrofeårene med svartår på land og svært dårlig fiske. «Trångstida» varer til 1814, da er neste alle de norske parene borte, mens den samiske fortsatt er der. Trolig berga utnyttinga av utmarksressurser samene. Fram mot 1850 begynner ei ny «sildetid».

Eidsfjordpar
Johan I. Borgos 2020.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s