Melchior Ramus og kartene hans

Teologen Melchior Ramus var født 1646 på Aukra i Romsdal. I 1688 inngikk han en avtale med kong Christian 5. om å kartlegge heile Norge. Han fikk to år til jobben, brukte vel fire, men var visstnok ikke ferdig da han døde brått våren 1693.

Mye av arbeidet hans er seinere gått tapt, men ei samling kartskisser fra Nord-Norge er bevart og ligger i Riksarkivet. I 1689 kom Ramus til øyene vest for Tjeldsundet, resultatet blei tretten kartskisser fra området. Det er tydelig at han seilte langs det meste av kystlinja, men reiste unntaksvis inn i fjordene.

Antakelig tok Ramus inn hos prestene og brukte sikkert dem som kjentmann i hvert sokn. Skissene er mest detaljert i det nærmeste området rundt kirkestedene, med gjenkjennelige landformer. Hver gård er avmerka med en liten sirkel og navnet tydelig skrevet.

Ramus og det samiske

Det er trolig tre grunner til at kartene har få samiske spor: 1) Ramus så for det meste kystlinja, de fleste samene bodde inne på øyene. 2) I 1689 var få samiske gårder ført inn i matrikkelen. 3) Det er mulig at Ramus i liten grad fikk vite om det samiske innslaget av sine kjentmenn.

Men noen spor er der. Dette kartutsnittet viser et område nord på Hinnøya med Gullesfjorden til venstre og Sørfjorden til høyre. NB: Sør er OPP på kartet. Gambogen er avmerka nederst, Forøya er inntegna uten navn. På øverste del av utsnittet står: «Guldholm ligger på dend ø side j m (1 mil) ind fra Olnes. inden for ere findsætter.» (Finnesete betyr en samisk boplass. Merk flertallsforma!)

Neste utsnitt viser et område litt lenger øst på samme kartblad. Sørspissen på Kveøya stikker inn nederst midt på utsnittet. Alle gårdsnavnene i riktig rekkefølge viser at Ramus må ha seilt gjennom dette området i 1689. Som vanlig har han markert gårdene med små sirkler, men til venstre for navnet Olnes (Ålnes) har han tegna noe som ligner telt eller gammer. Området blei seinere kalt Salen, der bosatte samer seg på 1680-tallet. Vi veit ikke om Ramus så lávvuer eller gammer der, men lignende symboler finnes ingen andre steder på kartskissene hans fra reegionen.

Dette utsnittet viser et område nord på Langøya (sør er OPP), med Skogsøya nederst utafor åpninga av Romsetfjorden.

Gårdene inne i fjorden hadde samisk bosetning på den tida, og Ramus skriver Navers-spor, nokså likt den samiske navneforma Nábarsporro. Også Romset kan ha et navn av samisk opprinnelse. Gårdene ytterst i fjorden, Horn(et) og Smines, har norske navn.

Romsetfjorden var en vanlig ferdselsvei mellom Øksnes og Hadsel, blant annet for prestene (Øksnes var et anneks under Hadsel), og fjorden blei opprinnelig kalt Prestfjorden. Vi veit at Ramus bodde ei tid hos presten på Øksnes, det betyr at han reiste gjennom fjorden på vei til eller fra Hadsel.

Det fantes enda en ferdselsvei mellom Øksnes og Hadsel. Den gikk gjennom Skjerfjorden (se neste kartutsnitt).

Dette kartutsnittet viser et område vest for det forrige.

Mye tyder på at Ramus også reiste denne veien: Gårdene er rett plassert og bukta ved Godvika er tegna inn. Legg også merke til profilen av fjellet Saltberget nederst til venstre. Slik ser man den fra prestegården på Øksnes (se nederst på sida).

Ramus kaller fjorden «Skierfiord eller Sandsetfiord». I dag brukes navnet Skjerfjorden bare om den innerste delen, der gårdsnavnet er plassert. På andre sida av Skjerfjordeidet stikker Bjønndalsfjorden inn, det er en arm av Eidsfjorden. Både Skjerfjorden og Bjønndalsfjorden var reint samiske områder da Ramus besøkte regionen.

Skjerfjorden heter på norsk Skjellfjorden og på samisk Skearavutona. Det kan se ut som det samiske navnet har påvirka det norske, lokalt brukes forma Skjerfjorden. Den forma fikk altså Ramus høre i 1689, og han brukte den på kartskissa.

Det siste kartutsnittet vier et område nordøst på Langøya, der Sortlandssundet møter Gavlfjorden. I høyre del av utsnittet stikker en fjord inn i Langøya, med gårdene Holm og Lien ytterst. I dag kalles den Lifjorden, Ramus skriver «Koffiord». Dette var en samisk fjord, som i kildene på 1600-tallet blei kalt Kobbfjorden. Det første leddet er ikke dyrenavnet kobbe, men samisk gobbo, som betyr en bergknatt. Den kalles idag Haugen og ligger lett synlig innafor fjordbotnen.