Å legge seg flat

En gang laga jeg revyer – for gammel til det nå. Ei tid skreiv jeg i kommentarfelter – nå må man bruke Facebook til sånt (jeg er ikke på FB). Avisinnlegg? Joda, jeg skriver sånne av og til, de skal være saklige, ikke fleip. Men en blogg gir armslag for et medlem av GGG (Gamle Gretne Gubber) til å legge ut sine grynt. Og jeg begynner her.
~
Jeg retta hundrevis stiler som lærer og har ennå en mental rødblyant bak øret, særlig når jeg leser aviser, papir eller på nett. Rett skal være rett, elever hadde god tid, bladfolk har knappe tidsfrister, derfor griper de ofte til klisjeer – uttrykk som har mista si opprinnelige meining.
~
Hva betyr ”å legge seg flat”? Jeg antar det en gang var å ligge mageflat, kanskje for å bli tråkka på nakken. Nå er det bare en talemåte, ingen gjør sånt lenger. Opphavet er glømt og meininga forvrengt, uttrykket er svakere enn ”unnskyld”. Nå kan det til og med være ei fluktrute: Etterpå fortsetter man som før – og vender kanskje saka til egen fordel.
~

Altså:

Om å legge seg flat

Vi finleser nett og avisa
på jakt etter noe å glis’a,
og finner hver dag en krabat
       som
på grunn av en tabbe på jobben
blir offer for vitser fra mobben,
og tvinges å legge seg flat.
       Men,
når hånet fordamper som duggen
og stakkarn kan løfte på luggen,
da gliser han glad og tilfreds,
       for:
Mens tabbene drukner i massen,
står alle han sendte i dassen
fremdeles i dritten til knes.
       Yes!