Måned: april 2021

Ingen orker leve
innestengt og glømt,
alle vil på TV –
alle bli berømt.

Kjendiser er kjent på grunnlag av posisjoner, prestasjoner, meininger og/eller utseende. Ifølge Wikipedia blei ordet kändis brukt første gang på svensk TV i november 1963. Kort etter dukka kjendis opp i norsk medier.

Etter hvert har antall kjendiser blitt høgt og utskiftinga stor. Det finnes A-kjendiser og B-kjendiser, til og med C-kjendiser, samt et par spesielle kjendistyper – stjerner og profiler. Ikke alle kjendiser er stjerner eller profiler, mange blei kalt stjerner lenge før kjendis-begrepet oppsto.

Stjerner

Vi fikk først filmstjerner på lerret, deretter stjerner innafor sang/musikk på scene, og så enda flere på idrettsbanen, med andre ord – heile underholdningsindustrien. Samtidig har verdien av stjernestatusen dalt i takt med mengden av stjerner.

Denne demokratiseringa gjør at det ikke lenger er noe ekstraordinært å være stjerne, for – som Andy Warhol spådde:

I framtida, sånn omtrent,
vil samtlige jenter og gutter
trolig bli verdenskjent
i minimum femten minutter.

Det berømmelige kvarteret

Profiler

På et lag av stjerner vil det som regel være noen som utmerker seg. De kalles profiler. Navnet ”stjerner” har en viss symbolikk: De henger høyt og skinner klart, profiler har andre kvaliteter som kjendiser sikter etter.

Ordet profil betyr generelt et omriss, mer spesielt et ansikt sett fra sida. Det kan også bety en identitet, for eks. på Facebook. Samme logikk heile veien, egentlig, men hvorfor kaller man en del stjerner/kjendiser for profiler? Ordet ligner engelsk prolific, altså effektiv og produktiv, men den forklaringa er nok litt søkt.

Ei anna mulighet, kan ordet være avleda av profilert? Nei, det er omvendt: Profilert betyr egentlig ”tegna i profil”. Uttrykket profilert brukes forøvrig mest om kunstnere og personer i intellektuelle yrker, sjeldnere om folk fra idretten.

Er profil kanskje lånt fra boktittelen ”Profiles in Courage” (John F. Kennedy, 1956)? Spør journalister, det er de som bruker ordet. Jeg tipper de svarer: Opphav og meining er underordna, bare det høres eksklusivt ut.

Ikke kryp på knærne
ikke vær servil
ikke gjør det gærne
hev deg over tvil
bruk de rette klærne
finn din egen stil
tå til topp moderne
dra ditt største smil –
etter år som stjerne
kan du bli profil.

Og etterpå?

Før eller seinere mister media interessa når en kjendis ikke lenger har nyhetsverdi, ikke lenger er stjerne og heller ikke profil. Mange forlenger karrieren ei tid ved hjelp av kjendiseri, der de flyter på velkjent fjes og navn. Andre trekker seg tilbake med stil, de kan oppnå en særstatus.

Unngå skandaler
og slette moraler
hold deg i livet
i pressearkivet
da blir du kan hende
levende legende.

Legende er (opprinnelig) ei fortelling om hellgie menn og kvinner.

© Johan I. Borgos 2021

Ordbøker forteller om opphavet til ordene vi bruker. Kanskje er behovet for nye ord større enn produksjonen, i hvert fall blir ord i mange tilfeller gitt nytt innhold (adjektivet skeiv har fått ei ekstrameining de siste tiårene), lånes fra andre språk (for eks. blogg) eller blir snekra etter behov.

Behovet for å avkjønne navn på yrker og stillinger er stort. Fylkesmannen måtte bort, greit nok, stillinga kalles nå statsforvalter. Men vedkommende passer ikke på staten, bare for en del av den – et fylke, på vegne av staten. Han/hun er strengt tatt en fylkesforvalter, men kanskje fylke snart skal ut av ordboka?

Svalbard er i praksis et fylke, men kalles et syssel (eller ei sysle) og forvalteren sysselmann – enda et ord som må bort. Det nye dørskiltet blir imidlertid ikke statsforvalter, men sysselmester. Her bruker man politimester som forbilde, og håper at idretten på Svalbard ikke har bruk for ordet.

Toppfigurer kan kalles forvaltere og mestere uten at det skurrer for mye, men hva med folk i grasrot-embeter med ”kjønnete” navn som for eksempel lensmann? Navnet er ulogisk, for i gammel tid bestyrte lokale lensmenn aldri noe len, det vil si amt/fylke, det gjorde lensherren, som seinere blei til amtmann og deretter fylkesmann, nå altså statsforvalter.

Men det var lensmannen: Stillinga skal nå hete politiavdelingsleder. Sikkert presist, men åtte stavinger! Det blir lange dørskilt. Heldigvis har ikke endringa tilbakevirkende kraft, da ville sjøl Øystein Sunde snubla i tredje verset av ”Hesthandlarar” av Jakob Sande/Geirr Tveitt:

– Omsider kom då politiavdelingsleiaren og presten, osv …

Sjølsagt et usaklig argument mot tittelen,. De nye navnene er laga i god meining for å løse et reelt behov, men de er ikke alltid lette å forstå og heller ikke logiske sett i sammenheng.

Et forslag: Lensmannen skal være leder, det betyr omlag det samme som forvalter, dermed bør både fylkesleder og sysselleder være mulige navn. Og er ikke politileder like brukbart som politiavdelingsleder?

Nærpolitileder er også mulig, men hva er et nærpoliti? Bare et skryteord.

(Her ønska jeg en god illustrasjon på en kjønnsnøytral leder, men alle tegninger/bilder jeg fant på nettet, har en mann som leder.)