De vanligste kildene for samisk historie er kirkebøker og skattelister. De er aldri fullstendige, men ingen andre kilder omfatter en større del av den samiske folkegruppa. Det finnes i tillegg mer tilfeldige kilder, for eksempel skifteprotokoller og justisprotokoller, de forteller dessuten mer om levemåter og næringer.
Alle offentlige kilder er laga av nordmenn, alt er sett med norske øyne. Fordommer mot samene kan gjøre kildene vanskelige å tolke, det gjelder ikke minst folkeminner, særlig de såkalte gand-historiene. Uansett, slike kilder kan gi verdifulle opplysninger dersom man klarer å trenge bak fordommene.
Jeg har skrevet mellom 25 og 30 artikler om samene i Vesterålen, og i tillegg fortalt om den samiske bosetninga i fjorten bygdebøker. På dette nettstedet legger jeg ut fire artikler som både forteller om samene og viser noe av arbeidet med å få kunnskap ut av kildene.
- ”Karen og skatten” bygger på et arveskifte. Artikkelen sto i Årbok for Sortland 1992.
- Kildene til ”Et slagsmål i 1723” er justisprotokollene, og historia blei trykt i Leddiken (årsheftet til Øksnes Historielag) 1995.
- Også ”Historia om Poll-Berit” har stått i Leddiken (2014). Den bygger på folkeminner.
- ”Tvende Reensdyr Simel kaldet” har en skifteprotokoll som kilde, og blei trykt i Bøfjerding 2016.
borgosblog 