Urima vers

Vesterålen

Livet
som havet:
krevanes bølge
gavmilde djup

folket
som øyen:
hard på yttersida
mjuk på innersida

linje03

Daga

Ka e det med daga?
Daga e der vi e.
De gryr, de vekk oss
Atter og atter.
De e rom før gleda:
Kor kan vi ellers vær?

Prøv du å finn en anna plass
kjem prestan og legen
i lange kappe
løpanes

linje02

Det innerste rommet

Innafor alle rom
bakenfor alle dører
dit ingen andre
veit veien
går jeg
på isnende dager
stenger døra bak meg
tenner ikke lys
trenger ikke
det

etterpå
tiner holka
på veien
tilbake

linje01

Beskjed

Gå tel den gamle kjerkegården
bank rust av låsen
lukk opp leet
gå inn
høgg ner krattet
slå graset
slepp sola tel igjen

Stans ved ei velta støtta
bøy dæ
røsk ugraset unna
løft den i lyset
tørk varsomt vekk molda
følg navnan med fengran
tegn opp tallan
les mella lenjen.

Leit opp de umerka graven
røys resta av kors
lag nye

Inga grav e før lita
inga minne før smått

linje03

Veien

Dette
er sporene
av ei lang
vandring
jeg har sett
stadig høyere

ekko
av mange
skrik
jeg har hørt
stadig sterkere

men også
varmeilinger
fra mange
gledesstikk
jeg har følt
stadig djupere

linje02